Barna uten foreldre i fjellene. Kamphaeng Phet, Thailand

Reiste for en stund siden til Kamphaeng i Thailand å besøkte en venn, plassen ligger ca 35 mil nord for Bangkok..

Selv tok vi buss dit, noe som er et billigt framkomstmiddel.

Denne plassen er stort sett fri for turister og dagliglivet foregår på tradisjonsmessig thai levemåte uten den store innvirkning fra vesten...

God lokal mat helt fri for kjøttkake, her møter vi politi etterfulgt av små barn på moped, eller gjerne en moped med hele familien på...   Ingen ser ut til å bry seg så stort i varmen, selv synes jeg dette blir feil, men jeg kan ikke gjøre så mye med deres levemåte og tar heller hensyn til meg å mine sin sikkerhet.

Dagens høydepunkt var da jeg å Terje satte oss på sykkelen å kjørte inn i fjellene langs små grusveier...

Langs ruten dukket det opp små fattige kår der familiene livnærte seg stort sett på den jorda de hadde, må si det er fasinerende å se at de klarer det, sammtidig hvor hyggelig å gjestfri de er..

Dagen etter kjørte vi ganske så langt inne i fjellene, der fantes et lite fossefall som vi gikk inn til. En helt nydelig plass men som man kan se på bildene har ikke alle råd til de store husene.. Vi møtte også noen unge fam med små barn på flukt i fra Burma, de hadde ingenting å da mener jeg absolutt ingenting foruten noen truser og utslitte t-skjorter..  Dagen etter ble det handlet noe klær å kjørt tillbake.

Glemmer aldri barna vi møtte, de hadde ingen foreldre men noen større hadde tatt seg av dem...

Å få se en sånn takknemlighet å glede for noen klesplagg er uvirkelig, det får en voksen mann til å gråte..

Håper en dag at jeg skal kunne tjene penger på blogging eller fått til å skrive en bok etc så skulle all fortjeneste gått til å hjelpe disse nydelige men stakkars barna, som til tross for sin smerte og endeløse fattigdom viser så mye kjærlighet å glede

.
Her ryddes det mark klar for ny planting.........


En liten fiskedam.

 



Her fiskes det, vell og merke spiste ikke jeg fisken i denne gjørmepytten :)



Barn som bodde i fjellene, her var de å badet å vasket seg.. Disse pratet ikke Thailandsk å var mest sannsynlig flykninger i fra Burma.

 



 

Kjærringa :)

 



Her bodde det en familie på 8, enkle kår....  Her ble vi også innvitert på mat, utrolig hyggelige og smilende... Barna lekte å så glad ut.... Ingen telefon, ingen data, ikke noe ungdomshus å biljardbord.. Men de lever av det de finner i skogen å det de klarer å dyrke selv... Ingen sure miner, beundringsverdig...

 



Lokal bonde..

 



En ikke så lokal bonde :)  Dette er vell meg som prøver meg på yrket som Thailandsk traktorkjører ....

 



Vakker solnedgang langt inne i fjellene, langt unna ståk og støy....



Hjemme hos de vi besøkte.

 

 



Løftet på noen steiner, å hva fant vi der......  Jo det krydde av skorpioner..

 

 





 

2 kommentarer

miro76.blogg.no

21.03.2013 kl.07:05

Nydelig land, med mange kontraster. Har lenge hatt lyst til å reise ditt og virkelig oppleve lande, ikke bare den turist delen liksom. Kanskje blir det en dag.

ormiyu

21.03.2013 kl.23:53

miro76.blogg.no: Håper du får til å reise dit en dag, Thailand har så mye å by på.... Det er et fantastisk ferieland med fortsatt mye usette plasser uten noe særlig turister :)

Skriv en ny kommentar

ormiyu

ormiyu

41, Stjørdal

Gammel mann på 41 år, hører vell kanskje ikke til majoriteten av aldersgruppe når det gjelder blogging.... Liker å skrible litt, selv om ikke skriveferdighetene er på topp... Eller elsker jeg å reise, drar nå snart med transmongolske jernbane. Moskva-Sibir-Ulan Baatar i Mongolia og ned til Bejing i Kina med tog. Så fly til Bangkok. Sist var vi i grensestrøkene Burma/Laos å den gyldne triangel nord i Thailand samt Angkanfjellene... Dette setter sine spor i meg på både godt å vondt, får lyst til å plukke med meg barna hjem som så absolutt ikke har noe.. Ingen Mamma og Pappa ei heller noe ungdomshus og biljard, dette får meg til å sette livet i perspektiv å jeg tenker på at man ikke skal klage så mye på min tinnitus som er meget plagsom.. Jeg tror jeg har det bedre alikevell... Ønske mitt er en gang å kunne tjene penger på å skrive så skulle alt gått til flere barnehjem i Thailand evt Burma... Bare å se på følelsene til barna når dem får seg en smelta saftis får en voksen mann til å kunne gråte, samt den evindelige takknemligheten de uttrykker... Følg gjerne `Jenta med bind for øynene` du finner det her på bloggen :)

ToppBlogg - toppliste for bloggere
Gratis blogg Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits